Kunst og jernbane
21.07.2024
Jernbanen for å forsyne fortifikasjonsarbeidet på Ylvingen med materialer og utstyr
Krigens jernbane, ble i vår tid en strak bygdevei
Noen fortellinger må letes opp. Her er en eller kanskje to, fortsatt fra Ylvingen. ved siden av å by på en festivalstemning, også på dagtid med visesang fra kaia uten annet publikum enn måker og tilfeldige båtfolk, har øya et galleri. Her er sommerboligen til Tore Engen, som lager utstilling på husveggen og i uthus. Dette er barndomshjemmet og vi får siden historier om da hans bestemor fikk slutt på bordellvirksomhet i hjemmet under krigen. Vi har med hjem et flott sommerminne i olje, som kunstneren overleverte til oss på bryggekanten.
Ikke visste vi at Ylvingen har rommet en jernbane! Den gikk her fra havnen og sydover på øya til et festningsanlegg med overvåking av leia på øst og vestsiden. Folkene på Engen gård satt potetlandet helt ut mot veien for at krigsfangene som bygget anlegget, kunne raske med seg poteter til og fra tvangsarbeidet. Fangeleiren lå på jordet helt opp til gårdstunet.
Engen gård havnet midt i tyske anleggsaktiviteter under krigen.
På jordet bak Tore Engen lå krigsfangeleiren
Vi måtte innom når vi så dette oppslaget ved veien
Overvåking med kraftige lyskastere av leia mot Vega under krigen
Dystert minne fra det tyske festningsanlegget fra okkupasjonstiden
Ylvingen var faktisk blant de stedene som ble vurdert da spørsmålet om plassering av kampflybasen skulle utredes. Da ville øyas langstrakte landbruksareal vært flystripe i dag, og NRK kunne ikke laget Himmelblå i disse omgivelsene. Kampflyplassen havnet jo på Ørland syd på Fosen.